Sammen

Meningsløs og full av smerte

var din oppvekst

der i fjellheimen

Du kom så skjevt ut

Din stamme vitner om sår

om harde vintre

i unge år

om tause skrik

om byrder

Meningsløs . . .

Inntil jeg så din venn

som støttet

og bar

som filtret røttene

inn i samme jord

som dine røtter

som hjalp deg å løfte blikket oppover

– mot himmel  og  mot håp

Da forstod jeg meningen av ordet

SAMMEN

Jon Østby

 Kategori: Ukategorisert      Tagget: Håp, Himmel, Røtter, Sammen, Trær

← Naturlig vis

Slideshow →