Sammen

Meningsløs og full av smerte

var din oppvekst

der i fjellheimen

Du kom så skjevt ut

Din stamme vitner om sår

om harde vintre

i unge år

om tause skrik

om byrder

Meningsløs . . .

Inntil jeg så din venn

som støttet

og bar

som filtret røttene

inn i samme jord

som dine røtter

som hjalp deg å løfte blikket oppover

– mot himmel  og  mot håp

Da forstod jeg meningen av ordet

SAMMEN

Jon Østby

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: