Hverdag

Når en morragretten unge

slår seg vrang og rekker tunge,

og nekter å ta klær og støvler på.

Når melkeglasset veltes og geitostmaten eltes

mellom fingre som er klønete og små.

Så husk at denne dag må du ta vare på.

Den forsvinner mellom fingra dine nå.

Engang vil du savne slitet.

Da er det forsent å vite

– det er du som gjør din dag og tinning grå.

Når skrikinga og skrålet er litt mer enn du kan tåle,

og du kjefter på en glede og en lek.

Når du har glemt å leve midt i hverdagen

og strevet og tålmodigheten din har satt sin strek..

Du er kysten som de engang seiler fra, si meg

– hvem er stor og hvem er liten da?

Når fremtidshavet ligger som et speil,

så blås din medvind inn i deres seil.

 

Når lørdan’ blir til sønda’,

du ber en stille bønn om at

unga ikke våkner klokka fem.

Men Vårherre kan’ke love at du skal kunne sove

når to små kommer inn med morraklem.

Så husk at denne dag må du ta vare på,

den forsvinner mellom fingra dine nå.

Engang vil du savne slitet, da er det forsent å vite

– det er du som gjør din dag og tinning grå.

 

Louis Jacoby

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: